EN DAG I NEW YORK

Det som slår en med New York er først og fremst mangfoldet. Hvordan man etter en liten t-banetur plutselig kan befinne seg i en helt annen verden enn der man startet. Dagen i dag var en slik dag hvor dette ble veldig tydelig.

Vi våknet opp på hotellet vårt på 44. gate, Midtown Manhattan. Fra vinduet vårt i 22. etasje har vi fantastisk utsikt ut over skyskraperjungelen. Rett foran oss troner den 70 etasjer høye GE-bygningen på Rockefeller Center med sitt utkikkspunkt ”The top of the Rock”. Dette er avenyenes område, breddfulle av luksusbutikker, banker, dresskledde kvinner og menn. Hvis vi åpner vinduet på rommet vårt hører vi det dype brølet fra byen under oss. Summen av lydene fra tusenvis biler, bygninger og mennesker. Den eneste variasjonen er sirenene som skjærer seg inn i øregangene.


Manhattan sett fra "Top of the Rock". Hotellet vårt nede i høyre hjørne med det som ser ut som en rund UFO på taket. Her residerer vi i 22. etasje

Dagen i dag var fantastisk med knallblå himmel, så vi bestemte oss for å ta frokosten i Central Park. Etter bare noen få meters gange inn i parken merker man taktskiftet; trærne demper sirenene og lydene fra avenyene, folk går saktere, skuldrene senkes. Vi satte oss ned med sandwich og kaffe og så på barna som gikk på skøyter. Rundt oss gule og røde trær og grønne enger.


Fin frokostutsikt


Central Park i høstdrakt


Etter noen timer i parken tar vi t-banen til High Street Brooklyn. Et område som har gått fra å være nedslitt og skummelt til å bli den nye tumleplassen for kunstnere og intellektuelle. I går kveld var vi på et Off Broadway-teaterstykke som handlet akkurat om denne prosessen. ”Vanlige folk” som er født og vokst opp i Brooklyn presses ut av leilighetene sine. Inn kommer kule, selvopptatte oppkomlinger med kaffebarer, kunsthaller og croissanter. Et veldig bra teaterstykke som likegodt kunne handlet om utviklingen på Grünerløkka i Oslo.


Manhattan Skyline og Brooklyn Bridge

Kursen settes mot Manhattan igjen. Vi vandrer over Brooklyn Bridge og ser Manhattan strekke seg ut foran oss. Det begynner å bli på tide med lunsj og vi går inn i Chinatown. Igjen fullstendig taktskifte. Her er skyskraperne bare kulisser i det fjerne; her foregår ting på bakkenivå. Vi brøyter oss vei gjennom salgsboder og fiskemarkeder. Kjøp og salg ropes over hodene våre på kinesisk. Det føles mer som å være i Kina enn på Manhattan.


Beijing? Shanghai? Hong Kong? Nei, vi er i Chinatown, Manhattan


Dagens lunsjsted

Det blir vietnamesisk lunsj på oss selv om vi er i Chinatown, men det smakte fortreffelig. Gode og mette krysser vi Canal Street og er plutselig i Europa. Little Italy blir presset fra alle kanter av Chinatown, men fortsatt kan man få en smak av Italia. Vi stopper ved Pasticceria Ferrara, som har holdt til i strøket siden 1892, og kjøper med oss hver vår cannelloni til ettermiddagskaffen.

Men vi er tross alt i Amerika, og vi velger derfor å avslutte siste kvelden med en så amerikansk middag som mulig. Virgil’s BBQ serverer skikkelig mat for sultne amerikanere. Folk rundt oss ser ut som statister fra en college-film fra 1980-åra. Og vi går ikke sultne derfra. På veien til restauranten fikk vi forøvrig vår første A-kjendisopplevelse da vi møtte Ethan Hawke lett slentrende på fortauet.


Memphis Pork Rib før jeg begynner å spise


Memphis Pork Rib etter at jeg har spist meg så mett at jeg er i tvil om jeg vil se dagslys igjen

Virgil’s ligger like ved Times Square. Denne plassen er noe av det mest ekstreme jeg noen gang har sett. Det føles som vi har havnet på settet til Blade Runner. På bakken det totale kaos av turister, raringer, lurendreiere, politi, søppel, damp fra undergrunnen og pretzel/pølse/kebab-vogner som røyklegger gatene. Over oss hundrevis av pulserende lysreklamer som gir hele plassen et underlig lysskjær. Legg til en øredøvende kakofoni av stemmer, tutende taxisjåfører og konkurrerende lydanlegg fra de forskjellige butikkene og restaurantene så begynner du å nærme deg følelsen av Times Square. Hvis helvete har en forgård så må den se slik ut, tenker jeg fjetret, men du verden så fascinerende det er å være der.


Times Square: helvetes forgård?

På Times Square denne kvelden oppdager vi også det som er noe av det sykeste jeg har sett: en tre etasjers m&m-butikk stappfull av folk klokka 10 en søndagskveld. Jeg merker jeg blir svimmel i det jeg går inn, og jeg tenker: dette må være kapitalismens siste fase! USA mistet 250 000 jobber bare i oktober, og så finnes det et marked for dette! Og det verste er at folk i butikken oppfører seg som om dette skulle være normalt. Jeg hører en amerikansk kvinne klage over at de ikke lenger har raspberry-m&m i butikken. Jeg må ut, jeg må ha luft!


En treetasjers m&m-butikk stappfull av kjøpelystne amerikanere

Tilbake på hotellet tar vi på ny en titt ut av vinduet og ser skyskraperne mot nattehimmelen. Tusenvis av opplyste vinduer gir en spektakulær effekt. Vi lukker vinduet, lyden av New York demper seg og selv om byen aldri sover må vi gjøre det. I morgen kveld setter vi kursen tilbake til Oslo.